KondisjonstreningForskjellen på trening til langløp og vanlig langrenn

Forskjellen på trening til langløp og vanlig langrenn

21 August 2024

|

Oppdater 28 August 2024

Skrevet av:

Linda Strand

Ja, det er forskjell på hvordan du trener for å bli god til Birken og andre langløp, kontra normal langrenn – og her kan du lese mer om forskjellen.

Guide til birkebeienerrennet

Hovedforskjellen i treningen er at det oftere er lange turer, én økt om dagen og mer staking i langløp, kan Astrid Øyre Slind fortelle.

Øyre Slind er et kjent skinavn for mange, representert både på landslaget for kvinner, i Team Telemark og deltaker i Tour de Ski og ikke minst i langløpssirkus, Visma Ski Classics.

Astrid har vært i mange år en god allround skiløper, men valgte før 2016 sesongen å bli en del av Team United Bakeries og satse på langløp. Astrid har for lengst justert treningsopplegget for å kunne prestere best mulig i Birken og liknende langløp.

Langturene hennes er ofte 4 timer lange, men det har vært turer opp i 7 timer. Intervaller blir ofte lagt inn i lengre turer. Dette for å herde kroppen i forhold til hva man møter i konkurranser. Generelt blir det mer styrke og mer staking. Skøyting er blitt en sjelden vare i treningsdagboka til Astrid.

Den totale treningsmengden for en langløper er normalt mindre enn for en hardt satsende vanlig langrennsløper. Langløperen har som regel én økt pr. dag, mot to for den vanlige.

Du blir god på det du trener på

Innholdet i treninga er ikke veldig ulik. Det er ingen hokuspokus, men man må trene på det man skal bli god på.

Mer maksstyrke, mer generell styrke for å tåle den tøffe styrketreninga, og lengre drag på intervallene, er gjengangene i en vanlig treningsuke.

Astrid har et klart fokus på å bli best, utvikle teknikken, styrken og hurtigheten til å vinne avgjørende spurter om pallplassene. Hun tenker stort og som en vinner.

For henne handler det om å utvikle de områdene man må være god på for å vinne. Utvikle O2-opptaket i staking er et område som må jobbes hardt med.

Det tar ofte tid å bli god i de lange løp og dette har Astrid også lært seg via prøving og feiling. Ernæring før, underveis og etter har stort fokus i både trening og konkurranser.

Næring er alfa og omega

Det tærer på lagrene å gå langløp og trene lange økter. Restitusjon og hvile etter økter og konkurranser er veldig viktig.

Hun er fra Oppdal, men bor i Trondheim. Perfekt kombinasjon for de som er glad i å trene og gå på ski. Oppdal er forholdsvis snøsikkert og Trondheim har du garantert en treningspartner.

I tillegg til skigåinga har hun blitt ferdig med master i exercise physiology ved NTNU i Trondheim. Derfor er hun godt skolert for både det å vite hva som skjer underveis med kroppen og hvordan ta vare på den.

Nok mat og drikke dagene i forkant, underveis og ikke minst rett etter økt-slutt eller målgang i konkurranse er noe man hele tiden har fokus på. Jo, raskere jo, bedre. Det handler om å bli klar for neste utfordring raskest mulig.

Mellom harde treningsperioder og konkurranser handler det om å kun restituere og lade opp. Korte økter med lav intensitet er hovedinnholdet i dagene.