Slik virker trening på hjertet ditt

De fleste vet at fysisk aktivitet er bra for kropp og helse, men kan trening være farlig for hjertet? Og hva er egentlig «harehjerte»?

Forebygg sykdom når du trener

Olve Skjetne, overlege for hjertesykdommer på sykehuset Innlandet forteller at hjertets kamre utvides og tykkelsen på hjertemuskelen øker til en viss grad. Hjertefrekvensen i hvile synker og slagvolumet øker med et godt trent idrettshjerte. Dette er forandringer som skjer på grunn av at hjertet må tilpasse seg kroppens økte behov for blodtilførsel ved hard, regelmessig trening. Dette er fysiologiske og positive endringer, men kan kreve nedtrapping hos eliteutøvere når de legger idrettskarrieren på hylla.

Både moderat fysisk aktivitet og hard, intens trening har tallrike gunstige helseeffekter. De som trener lever lenger, har redusert blodtrykk og generelt lavere kroppsvekt. Blant mosjonister og idrettsutøvere er det mindre diabetes, redusert fare for hjerte- og karsykdommer, samt en rekke andre sykdommer.

Trening gir økt bentetthet, sterkere skjelett og økt muskelstyrke. Alt dette er spesielt viktig i den eldre aldersgruppa da det gir færre fall og færre hoftebrudd.

Farlig å trene?

Det finnes imidlertid flere eksempler på yngre idrettsutøvere som får hjertestans og dør i forbindelse med trening, og det er påvist økt risiko for plutselig hjertedød hos unge idrettsutøvere.

Det er imidlertid viktig å være klar over at dette er ekstremt sjelden når man tenker på hvor mange som driver idrett. 90% av disse som dør under trening og konkurranse har en tilgrunnleggende hjertesykdom.

Dødsfall skyldes som regel medfødt hjertefeil hos de under 35 år. Hos de som får hjertestans over 35 år, er det oftest hjerteinfarkt. 90% er menn og 90% skjer under eller rett etter hard anstrengelse. Det diskuteres behov for hjertescreening av alle idrettsutøvere. Det er krav om dette i noen idretter, som for eksempel i de to øverste fotballdivisjonene. De fleste av disse medfødte hjertesykdommene lar seg imidlertid ikke påvise ved undersøkelser.  Det som er viktig å være klar over i denne forbindelsen er at hard trening ved sykdom bør unngås. Når man er blitt frisk er hovedregelen at man skal vente med hard trening i like mange dager som man har vært syk, forklarer Skjetne.

Hvis det er tilfeller av plutselig og uventet død i nær slekt, uforklarlige besvimelser, hjerterytmeforstyrrelser under eller rett etter trening bør idrettsutøveren eller mosjonisten oppsøke lege.

”Harehjerte”

”Harehjerte” – eller atrieflimmer – ser man også hyppigere hos de som trener mye. Det oppstår cirka 5 ganger hyppigere hos de som har trent mye enn hos gjennomsnittspersonen.

Skjetne forteller at årsaken til dette er fortsatt uavklart. Det vil si, uklart hvor mye trening og hvilke typer trening som er forbundet med økt risiko for atrieflimmer. Det synes å være en J-formet kurve i sammenhengen trening og atrieflimmer. Hyppigst forekomst hos de som trener minst og mest, mens moderat trening ser ut til å forebygge. En antyder at 2000 treningstimer øker risiko, men også her er det viktig å understreke at helsegevinsten ved trening overgår risiko forbundet med atrieflimmer.

Tren etter dagsform

Pulsklokke er et godt redskap for intensitetsstyring, men man kommer veldig langt med å kategorisere snakketempo, det å føre en samtale, som rolig trening.

Hvis man kun klarer å få fram enstavelsesord og har forholdsvis tung pust bikker man mer over til hard trening. Det er viktig å bemerke at det ikke er altfor viktig å henge seg opp i de ulike treningssonene for den vanlige mosjonisten som trener for helsegevinsten. Tren da mer etter dagsformprinsippet og gjør ting enklest mulig.

For de som bruker trening for å forberede seg til konkurranse og har en klar målsetning med tidsbruken, kan pulsklokke være et viktig redskap.