KondisjonstreningRiktig bruk av sportsernæring

Riktig bruk av sportsernæring

21 August 2024

|

Oppdater 9 September 2024

Skrevet av:

Linda Strand

Visste du at for mye raske karbohydrater før du skal ut å løpe, kan gjøre deg uopplagt? Her er oppskriften på riktig bruk av sportsdrikke, gels og energibarer.

Når du har planlagt en løpetur, skal du i utgangspunktet spise normale måltider slik du pleier. For å unngå vondt i magen, er det smart å holde igjen på tunge middager de siste to timene før økta.

Den siste halvtimen før du skal løpe, kan det imidlertid være lurt å fylle på med litt energi, men vær forsiktig med å hive i deg for mye raske karbohydrater som sportsdrikke, gel og sjokolade. Raske karbohydrater gjør at blodsukkeret stiger veldig raskt – og så synker fort igjen. Resultatet er at du føler deg mindre opplagt og klar til innsats.

Sportsdrikke

Det er viktig å ha riktig væskebalanse under hele løpeturen. Er den i orden, får kroppen din best mulig tilgang på næring og oksygen til musklene. Blir du dehydrert underveis, kan dette føre til at du blitt trøtt, svimmel og får muskelkramper. En sportsdrikk som inneholder en god miks av karbohydrater og salt, hjelper deg å vedlikeholde væskebalansen og holde energien oppe. Saltene i sportsdrikk gjør også at kroppen holder bedre på vannet (du må ikke så fort på do) og kompenserer for saltet du mister gjennom svette. Hvor mye du skal drikke under løpeturen er veldig individuelt ettersom vi svetter veldig forskjellig, men som hovedregel skal du alltid tilføre kroppen væske hvis du løper i mer enn 60 minutter. Skal du prøve deg på intervalltrening eller harde tempoøkter, er det imidlertid viktig å drikke oftere ettersom kroppen hele tiden skal være klar til å yte maksimalt.

Gel

Gjør mye av den samme jobben som en energibar, men er litt enklere å få i seg under løpeturen på grunn av konsistensen. Mange tradisjonelle geler kan være litt tøffe for magen, så husk at du skyller den godt ned med væske fra drikkeflaska. I Maxim har vi laget en spesiell drikke-gel som inneholder mer vann enn vanlig, slik at du slipper å skylle den ned. I tillegg inneholder den litt koffein for å holde konsentrasjon- og ytelsesevnen oppe. Fordi den er flytende tas den raskt opp i kroppen, og tar liten plass i lomma. Med andre ord et veldig godt alternativ for langdistanseløp, langrenn eller aktiviteter der du ikke ønsker å ta med deg vann.

Mineraltilskudd

Sliter du med kramper under eller etter løpeturen, er det smart å ta mineraltilskudd med magnesium. Årsaken er blant annet at magnesium spiller en nøkkelrolle for overføringen av nervesignaler til musklene. Hvis du har for lite av dette mineralet, forstyrres det fine samspillet mellom muskelfibrene. Slike mineralkapsler skal tas daglig, men tidspunktet kan varieres etter behov. Er du plaget av muskelkramper om natten, tar du dem før leggetid. Dersom du får kramper når du løper, tar du dem før treningsøkta begynner.

Recoverybarer

All trening er med på å bryte ned kroppen, og det er viktig å bygge den raskt opp igjen for å få effekt og tåle neste løpetur. Recoverybarer er et produkt som hjelper kroppen å restituere seg. Barene inneholder som regel en optimal sammensetning av karbohydrater og proteiner for utholdenhetsidretter. Grunnen er at protein hjelper med å bygge opp igjen musklene etter trening, mens karbohydratene fyller opp glykogenlageret (sukkerreserven) slik at du får energien tilbake. Spises som regel rett etter endt løpetur eller treningsøkt.

Energibarer

Det finnes etter hvert mange barer som kan tilføre deg nødvendig næring før eller underveis på løpeturen. De fleste av disse inneholder både raske og langsomme karbohydrater, noe som gjør at kroppen raskt blir kvikk etter inntak og holder energinivået oppe utover i økta. På langturer som varer over 60 minutter time, kan du fint spise 1–2 barer i timen dersom du døler at du trenger mer krefter – og ikke får vondt i magen. Trener du til lange løp, sykkelritt eller triatlon, er det lurt å prøve ut forskjellige barer under trening så du vet hva kroppen din tåler best når du står på startstreken.